BFSG: Hva den tyske loven om universell utforming betyr for nettstedet ditt

Kort fortalt

• BFSG har gjeldt siden 28. juni 2025.
• Loven gjelder visse produkter og tjenester for forbrukere, blant annet nettbutikker og andre tjenester der forbrukere inngår avtaler på nett.
• Svært små bedrifter som leverer tjenester, er unntatt.
• I praksis er den europeiske standarden EN 301 549 målestokken for nettsteder. Den viser til WCAG 2.1 på nivå AA.
• Tilsynsmyndighetene kan kreve endringer og gi bøter.

Hva er BFSG?

Barrierefreiheitsstärkungsgesetz er den tyske loven som gjennomfører EU-direktiv 2019/882, European Accessibility Act. Den ble vedtatt i 2021 og har gjeldt siden 28. juni 2025. De detaljerte kravene står i en forskrift til loven, BFSGV.

Målet er at mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne bruke produkter og tjenester på samme måte som alle andre. Det gjelder for eksempel blinde som bruker skjermleser, svaksynte som forstørrer tekst, og dem som bare kan bruke tastatur.

Hvem gjelder loven for?

Loven gjelder bedrifter som bringer visse produkter på markedet eller leverer visse tjenester til forbrukere. Blant tjenestene er:

• netthandel: nettsteder og apper der forbrukere inngår avtaler, som nettbutikker og bookingportaler
• banktjenester for forbrukere
• elektroniske kommunikasjonstjenester
• deler av persontransport med fly, buss, tog og båt, som nettsteder, apper, e-billetter og reiseinformasjon
• e-bøker og programvaren for dem
• tilgang til audiovisuelle medietjenester

Tjenester som bare retter seg mot bedrifter, er ikke omfattet. Selger du også til forbrukere, bør du gå ut fra at loven gjelder. Den gjelder også bedrifter utenfor Tyskland når de selger til forbrukere der, for eksempel norske nettbutikker med tyske kunder.

Unntaket for svært små bedrifter

Svært små bedrifter som leverer tjenester, trenger ikke oppfylle kravene. Det gjelder bedrifter med færre enn ti ansatte og enten høyst 2 millioner euro i årsomsetning eller høyst 2 millioner euro i balansesum.

Unntaket gjelder ikke produkter. Og selv om du er unntatt, koster hver barriere kunder som ikke får brukt butikken din.

Hva krever loven av nettsteder?

Nettsteder og apper skal være mulige å oppfatte, betjene, forstå og bruke med ulike hjelpemidler. I praksis betyr det for eksempel:

• Bilder har en tekstalternativ som sier hva de viser.
• Tekst har nok kontrast mot bakgrunnen.
• Alt kan brukes med tastatur, og du ser hvor du er.
• Skjemafelt har synlig ledetekst.
• Siden fungerer forstørret og på mobil.
• Feilmeldinger sier hva som er galt og hvordan det rettes.

I praksis er den europeiske standarden EN 301 549 målestokken. For nettsteder viser den til suksesskriteriene i WCAG 2.1 på nivå AA. En utgave av standarden tilpasset European Accessibility Act er under arbeid. Luentis tester mot den nyere WCAG 2.2 på nivå AA, som viderefører kriteriene i 2.1 og legger til noen nye.

Tjenestetilbydere må også forklare hvordan tjenesten oppfyller kravene, i vilkårene eller på en annen tydelig måte. Mange gjør det med en tilgjengelighetserklæring på nettstedet.

Hva skjer ved brudd?

Tilsynet ligger hos delstatene, som har opprettet et felles organ for dette, MLBF i Magdeburg. Det kan kreve at mangler rettes, og som siste utvei forby at en tjeneste tilbys. Brudd kan gi bøter på opptil 100 000 euro.

Forbrukere og organisasjoner kan be tilsynet om å gripe inn. Om konkurrenter kan sende varsel om brudd etter konkurranseretten (Abmahnung), er juridisk omstridt. Det kan ikke utelukkes.

Finnes det overgangsregler?

Ja, men de er smale. Tjenestetilbydere kan fortsette å bruke produkter de lovlig brukte før 28. juni 2025, frem til 27. juni 2030, og avtaler fra før den datoen løper til de utløper, senest da. Selvbetjeningsterminaler har en lengre frist.

Om et eksisterende nettsted regnes som et slikt produkt, er omstridt. Det er tryggest å ikke regne med det.

Dette kan du gjøre nå

1. Finn ut om tjenesten din er omfattet, og om unntaket for svært små bedrifter gjelder.
2. Finn feilene som kan måles automatisk. Gratisskannet vårt viser de viktigste på forsiden din på under ett minutt.
3. Sjekk det en maskin ikke kan vurdere: om alt-tekster gir mening, om alt fungerer med tastatur, og om videoer har teksting.
4. Rett feilene, helst i malene, så de forsvinner fra alle sidene.
5. Publiser informasjonen om universell utforming av tjenesten, og hold den oppdatert.

Kilder

• Barrierefreiheitsstärkungsgesetz (BFSG), på tysk
• Forskriften til BFSG (BFSGV), på tysk
• Direktiv (EU) 2019/882 om tilgjengelighetskrav til produkter og tjenester
• Bundesfachstelle Barrierefreiheit, det tyske fagorganet, på tysk